Pappa spurte om vi kunne ta en kaffe en dag før jeg reiser bort på lørdag. Så i morgen skal vi møtes, etter at jeg har lekt barnehage for Lillegutt, nevøen min.

Først tenkte jeg bare at det blir koselig, jeg har en tendens til å tenke at pappa får mye mer ut av tiden vi tilbringer sammen enn meg. At jeg på en måte gjør det mest fordi jeg tenker at han blir glad hvis vi gjør noe sammen.

Men nå i kveld har jeg innsett mer og mer at jeg virkelig gleder meg til å se han i morgen! Det er nesten helt på sommerfugler i magen nivå! Jeg er så utrolig glad for at jeg kan få sånne følelser når det gjelder det å tilbringe tid med pappa. Vi har jo hatt et veldig turbulent forhold for å si det mildt, og de gangene vi tilbringer for mye tid sammen (som da jeg bodde hjemme), så går det veldig veldig dårlig. Jeg tror at det at jeg ikke ser han så mye er kjempebra for forholdet vårt, og det betyr at vi virkelig trives i de stundene vi har sammen.

Han er jo veldig fin å ha. Og jeg håper at jeg får ha han en god stund lengere..

Tips oss hvis dette innlegget er upassende