Jeg har tidligere fortalt om min venninne som tar litt dårlige avgjørelser. I kveld har vi vært på en kjempehyggelig fest med masse spennende mennesker, men her sitter jeg før midnatt sminkeløs og i joggebuksa allerede.

Vi var hos Ray og noen kompiser av han som hadde innflyttingsfest, og hun er veldig betatt av han, men hun har vært litt forelsket i hans venn Chris tidligere, noe hun har veldig problemer med å riste av seg. For å gjøre en veldig lang og irriterende historie kort, så endte det med at hun ble fryktelig lei seg for at Chris var der, og hun drakk enorme mengder vin. Hun er ikke store jenta, og jeg tror hun hadde nærmere tre liter vin innabords, og var temmelig fjern, men fast bestemt på at hun ikke ville dra hjem.

Da jeg fant henne sittende i et hjørne med hodet hengende tok jeg en avgjørelse og tok henne med meg i en taxi hjem til meg. Planen var å få henne i seng, evt. hjem til seg selv, men da vi kom fram bestemte hun seg for at hun skulle ut på byen. Jeg stod ute i kanskje en halvtime og prøvde alt fra brutal kraft (selv i fylla er hun freakishly sterk!) til overtaling, men til slutt måtte jeg innse nederlag og bare la henne seile sin egen sjø. Gudene vet hvor hun er, men jeg håper virkelig at alt går bra og at hun kommer seg hjem i kveld.

Jeg har jo lyst til å passe på henne, men jeg begynner å bli enormt lei. For det første så er det så ekstremt mye drama med henne og disse vilt uegnede mennene hennes. Det er ærlig talt ny hjertesmerte minst annenhver uke, og det er alltid så utrolig mye drama. Jeg blir helt sliten, og jeg har kommet til punktet hvor jeg ikke er så veldig interessert i å høre om de nye mennene hennes lenger, siden jeg har hørt det før og vet hvordan historien kommer til å gå. Jeg føler meg veldig slem når jeg tenker sånn, men det er jo umulig å ta henne seriøst med det rullebladet hun har.

For det andre så drikker hun så ekstremt mye når hun er på fest/byen, og det kommer nesten alltid til det punktet hvor hun ikke klarer å gå. Derfor må jeg passe på henne (eller ihvertfall prøve), for jeg får fryktelig dårlig samvittighet hvis jeg går fra henne i den tilstanden. Og om det hadde skjedd en gang eller to så hadde jeg selvfølgelig stilt opp sånn som enhver venn bør, men når det skjer om og om igjen, så blir jeg veldig lei av at hun skal ødelegge kvelden min. Jeg hadde møtt mange spennende folk, og var så absolutt ikke klar for å gå da klokka ble kvart over elleve, men sånn ble det. Og sånn kommer det sikkert til å bli neste gang. Og gangen etter det.

Jeg vet ikke helt hvor lenge jeg gidder og holde på sånn, særlig siden jeg vet at hun definitivt ikke ville gjort det samme for meg.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende