Det er veldig merkelig hvordan følelser kan forandre seg utrolig fort.

Senest i går satt jeg og så på film og fikk plutselig in overveldende følelse av at nå var jeg klar til å forelske meg igjen, jeg rett og slett gledet meg enormt til å møte nye spennende mennesker og til å kjenne sommerfuglene krible i magen igjen.

Nå i dag får jeg plutselig masse flashbacks til kvelden det ble slutt med Eksen, og jeg må jobbe hardt for å holde tårene inne siden jeg er på jobb. Det er egentlig helt utrolig hvordan tiden leger slike sår, når jeg tenker tilbake på hvor utrolig lei seg han var så kan jeg ikke forestille meg at han noensinne kunne snakke med meg igjen, og tanken på at vi nå er gode venner er totalt overraskende.

Nok en gang velter skyldfølelsen over meg, men det har blitt en vanesak nå, begynner å tvile på om jeg noen gang blir kvitt den. Jeg snakket for et par dager siden med en som går igjennom noe av det samme som meg, og han beskrev meg ganske passende som “singel, men følelsesmessig utilgjengelig”. Og det er mulig at det stemmer. Kanskje.

Men det jeg egentlig lurer på er, hvordan kan man vite hva man egentlig føler innerst inne, når man får så forskjellige følelser ang. et tema så nært hverandre? Er jeg klar for å bevege meg videre eller er jeg fortsatt totalt opphengt i hendelser som skjedde for snart 8 mnd siden? Det går vel ikke ann å være begge samtidig? Eller?

Tips oss hvis dette innlegget er upassende