Her om dagen kom jeg plutselig på en hendelse fra mitt første år på videregående skole som fikk meg til å smile litt.

I første klasse var norskklassen min med på et prosjekt med Gyldendal forlag, hvor vi skulle lese de nye bøkene de hadde som var tenkt for billigsalg i kiosker, og fortelle hva vi syntes. Jeg husker godt at da bøkene ankom så fikk jeg velge først fra den store kassa, og øynene mine ble umiddelbart dratt mot den knall rosa boka med tittelen “Pornopung”.

pornopung

Jeg ante selvsagt ikke noen ting om denne boka på forhånd, men det var noe med attituden til tittelen og coveret som pirret interessen til denne såvidt femten år gamle jenta.

For de som eventuelt ikke har lest Pornopung, så handler den om tre menn i Oslo som forsøker å navigere sjekkemarkedet (eller kjøttmarkedet, som de kaller det) med mer eller mindre hell. Et av hovedtemaene i boka er den blodige urettferdigheten hva angår kvinners makt i sjekkesituasjoner, og hvor ubalansert og lite barmhjertig dette kan virke.

Jeg må nesten le litt når jeg tenker tilbake på dette: lille rødstrømpe-meg ble fryktelig opprørt på meg og mine medkvinners vegne, og jeg leverte en heidundrandes brennheit bokanmeldelse noen uker senere (heter det forresten hersketeknikker når man bruker slike ord om seg selv i fortid? Femten år gamle Ferox ville ihvertfall sett rødt og klikket i vinkel på meg i disse dager :P ).

Uansett, jeg ble ihvertfall veldig provosert av alle disse tre fiktive mennene, og selvsagt også vanvittig irritert på denne nye forfatteren Mads Larsen som hadde skrevet om disse kvinnehatende sexfikserte idiotene i sin debutroman.

pornopungmads

Du kan tro jeg var klar for å la denne dusten få høre det da han kom til klassen vår for å høre hva vi syntes om boka hans. Jeg omtrent boblet på innsiden, og hadde en lang liste med mer eller mindre (stort sett mer skulle jeg tro) fiendtlig formulerte spørsmål. Nå skulle han få høre det.

Jeg husker ikke helt hvordan denne konfrontasjonen gikk, men herregud, han må ha snakket meg fullstendig rundt. Jeg var alt for ung og uerfaren til å skjønne noe som helst på den tiden, men jeg husker at da han dro så syntes jeg at dette var et av de mest fantastiske menneskene i verden, og det var jammen godt at han hadde skrevet den boka.

Det er ikke før nå, da jeg kom på denne lille hendelsen, at jeg innser at dette mest sannsynlig var mitt første møte med gaming, ihvertfall den delen som gjelder påvirkning og innflytelse ;)

Tips oss hvis dette innlegget er upassende