Det var kanskje ikke så vanvittig lurt å prate med Eksen her om dagen, men gjort var gjort og da CR ringte og inviterte meg bort for å se på film var jeg ikke vond å be. Ingenting som distraksjoner for å redde en kjempenedtur til å bli bare en nedtur.

Med et enormt behov for å kjenne noen fine mannearmer rundt meg gikk jeg og møtte fyren, og etter det forble jeg ganske konstant i de armene. Det er utrolig hvordan en god og lang klem kan skyve alle tanker om ekskjærester langt bak i hodet. Så jeg, som vanligvis prøver å holde kjæresteoppførselen til et minimum når jeg treffer han, oppførte meg plutselig som en nyforelska fjortissjente, og krevde konstant oppmerksomhet og kos fra kveldens pseudo-kjæreste.

Herregud, jeg vil jo ikke at duden skal tro at min noe merkelige oppførsel skyldes noen slags endrede følelser for ham fra min side heller, det kunne vel nesten ikke vært lengre unna sannheten. Men paranoiaen kryper inn, og når han ser meg rett inn i øynene er jeg sikker på at han tenker at nå har jeg falt for ham. Faen. Han skal til å si noe, jeg ser det på han.

Her kommer det. Nå skal han begynne å anklage meg for å ha følelser for ham. Han har sett at noe er galt. Nei-nei-nei her kommer det.

Pause.

“Du er veldig glad i armene mine i dag. Er du kåt, eller?”

Tips oss hvis dette innlegget er upassende