Jeg har alltid reist mye. Familien min har alltid vært glad i å reise og se nye steder, så det har hørt med i oppveksten. Etterhvert som jeg ble eldre har jeg bodd i utlandet, og jeg har reist litt på egenhånd. Jeg har etterhvert blitt kjent med mange mennesker fra mange forskjellige deler av verden, og jeg elsker den følelsen av frihet og spenning som følger med slike nye opplevelser.

Etter at jeg flyttet hjem til Norge igjen for litt over ett år siden husker jeg at jeg hadde en samtale med en venn fra England. Han spurte om hvor jeg skulle dra neste gang nå som jeg var kommet hjem igjen. Jeg fortalte at den neste turen bar til Australia hvor jeg skulle tilbringe et par måneder, men at etter det så var det slutt med slike lange reiser for en stund. Jeg hadde vært borte mye, og gledet meg til å være hjemme en stund. Da lo han godt og sa at han ikke var helt overbevist, og at jeg sikkert var på vei til et nytt sted ikke lenge etterpå.

Akkurat da tenkte jeg at han kanskje ikke hadde skjønt helt hvor mye jeg faktisk hadde lyst til å være her i Oslo, men nå innser jeg mer og mer at det kanskje var jeg som ikke skjønte noe. Jeg sitter her med fullstendig lopper i blodet og klarer ikke tenke på annet enn lista jeg alltid har med meg i hodet over korte og lange turer jeg vil dra på. Galapagos, Madagaskar, Australia, USA, Israel, Milano, London.. Det er en lang liste. Åh om jeg bare hadde penger og tid til å gjøre det!

Det er nesten så jeg synes jeg ikke bare burde få fri fra studiet på ubestemt tid for å reise rundt i verden, men jeg burde faktisk også få alle utgifter dekket av skattebetalerne! Når noen vil noe så mye som jeg vil dette så synes jeg man skal få det på blå resept! Der ja, det var dagens mest populære utsagn, kjenner jeg :P

Eventuelt, er det en rik mann der ute som kunne tenke seg hjelp til å svi av litt penger? Jeg melder meg frivillig!

l_em08006_edward_monkton_where are we going

Tips oss hvis dette innlegget er upassende