Jeg klarer bare ikke å fortelle folk at jeg ikke er interessert i hverken one night stands eller forhold med dem. Det er bare ingen snill måte å gjøre det på, og i alle tilfeller så er det umulig å si hvordan han vil takle det ømme egoet etterpå.

Jeg er veldig fan av å si sånne ting rett ut, uten rom for mistolkning, men jeg er veldig dårlig på å gjennomføre det. Det er aldri en god tid å si det på; sier man det for tidlig så er man arrogant og antagende, sier man det for sent så er man luremus og misledende. I verste fall er dette en person som kunne blitt en god venn, og det potensielle vennskapet henger i en tynn tråd.

Det var ikke tilfelle i går kveld. Trønderen var ekstremt intens fra første sekund, og selv om jeg prøvde desperat å sende ut “nei takk”-signaler så hjalp det ikke. Det skal sies at jeg senere fikk høre av venninnen min at jeg hadde gjort en del fatale kroppsspråkfeil, som for eksempel å lene meg mot han da jeg skulle løfte drinken min (hva i all verden skal man gjøre da hvis han sitter mellom deg og drinken?!). Kvelden tok oss fra utested til biljard-bar, og jeg klarte ikke å få meg til å fortelle han at jeg ikke var interessert. På dette tidspunktet prøvde jeg fortsatt å fortelle meg selv at han sikkert var en ok fyr, og jeg fikk det for meg at det kunne være hyggelig å bli kjent med ham, om enn kun for vennskap.

Etter en god time med forsøk på å unnslippe de ekle hendene hans ble den tvilen jeg gav han til gode ganske tynnslitt, og jeg fikk endelig forklart at noen annen aktivitet enn biljard var utelukket. Da han endelig tok poenget fant han ut at han skulle stikke, og dessuten kunne han jo ikke ha noe å gjøre med en Vålenga-jente uansett (?!).

Jeg tror jeg klarte å skjule mitt lettelsens sukk, men i ettertid har jeg sett at jeg med fordel sikkert kunne blitt kvitt han tidligere på kvelden. Spørsmålet er bare hvordan? Jeg vil ikke være den jenta som strutter med bitch-shieldet, jeg synes det er hyggelig å komme i prat med folk. Men når man er singel på byen så antas det at man er ute etter enten sex eller forhold eller begge. Men når man ikke er ute etter noen av delene, hva gjør man da? Er det umulig å bare bli kjent med folk man møter på byen uten å ha noen baktanker?

Frustrert..

Tips oss hvis dette innlegget er upassende