Jeg har et lite “motto” eller hva man skal kalle det som jeg gjentar for meg selv iblant.

Alle rammes innenfor rammen av sitt eget liv.

Med det mener jeg at det ikke går ann å sammenligne oss i flotte, rike Norge med de sultne barna i Afrika. Med “flotte, rike Norge” mener jeg stort sett den vestlige verden, og med “de sultne barna i Afrika” mener jeg alle som har det mye vanskeligere enn oss, det vil si folk som har behov for humanitær hjelp ved for eksempel sult, sykdom, naturkatastrofer eller andre (ofte fattigdomsrelaterte) problemer.

Vi kan rett og slett ikke leve slik at vi skal få dårlig samvittighet for å bruke noen hundre kroner på en bukse eller noen tusen på en ferie. Det går ikke ann å leve i dette landet hvis man konstant skal sammenligne livssituasjonen sin med andres slik, målet er jo tross alt ikke å dra vår levestandard ned for å gjevne ut forskjellene mer. Målet må vel være å bevisstgjøre og å hjelpe, uten å radikalt endre sin egen levesituasjon. Jeg liker å tro at dette er realistisk optimistisk.

Jeg er nemlig litt predisponert til å få dårlig samvittighet for ting vil jeg si, så dette er noe jeg må fortelle meg selv stadig vekk. Selv om dette “mottoet” virker veldig rått og brutalt og alt annet enn riktig, så blir det riktig i mitt hode rett og slett fordi det minner meg om at jeg ikke kan gå rundt og la den dårlige samvittigheten min stoppe meg fra å leve.

For det skal vi jo. Til tross for at mange andre her i verden ikke har det så godt så hjelper det jo ingenting om vi her i den vestlige verden skal føle oss miserable også – det er nok av mennesker i verden som har mye bedre grunn til det enn oss.

Det er allikevel viktig å holde en balanse, og derfor har jeg valgt å gi så mye som jeg kan unnse uten at det påvirker min økonomi drastisk til de flomrammede barna i Pakistan.  Jeg har valgt UNICEF, som er en av tre organisasjoner som jeg virkelig har tro på (de andre er Amnesty og WWF).

Jeg håper at så mange som mulig tenker i samme baner som meg og gjør det de kan for å hjelpe katastrofearbeidet. Pengene går til for eksempel vannrensetabletter, helseutstyr og mat til de 6 millionene barn som er rammet av flomkatastrofen, for ikke snakke om til arbeidet for å beskytte og ta vare på de barna som har kommet bort fra eller mistet foreldrene sine.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende