Vi vet vel alle at innimellom så kunne menn tjene på å tenke litt før de åpner munnen. Men jeg blir fortsatt overrasket over noen av tingene de kan finne på å si..

I forrige uke var jeg på byen med noen venninner som hadde kommet på besøk fra utlandet. En fyr kom bort og prøvde å prate med oss, og presterte å fortelle meg at “du er ganske søt…til å være norsk”. Ehm ja.. Hva vil det si egentlig? Er det en god ting? Jeg må si at komplimenter som har betingelser som det kanskje ikke er helt måten å imponere meg på nei.

I går kom det også et nytt gullkorn. Jeg snakket med en fyr som åpnet med å fortelle meg hvor idiotisk han synes Paradise Hotel er. En god lang tale om hvor teit og meningsløst det er og hvor idiotiske deltakerene er. Kanskje fem minutter senere presterer han å si at “men du burde melde deg på da! Du er jo heeelt den typen, du hadde jo faktisk kommet med!” Alt dette sagt uten et hint av sarkasme eller tull. Fullt alvor, og det virket som om han mente jeg burde bli glad for å høre disse gode nyhetene. Nok en gang; ehm ja..?

Tips oss hvis dette innlegget er upassende