Hver gang jeg står i dusjen etter endt besøk hos han og kjenner vannet strømme nedover kroppen kan jeg kjenne han renne av meg. Alle kyssene og kjærtegnene, usynlige leppe- og fingeravtrykk som forsvninner ned i sluket.

Hakket mer alene. Fjerne minner, er de ekte?

Alltid en tanke som stikker i bakhodet; blir det en neste gang?

Tips oss hvis dette innlegget er upassende