Mannen jeg vil ha er i et annet land.

Livsstilen og familien jeg vil ha er i Norge.

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, det er en helt umulig situasjon, og den ser ikke ut til å forbedre seg, tvert imot. Mange jeg har snakket med skjønner ikke prøblemet, de sier at han kan jo bare flytte hit. Det er ikke så lett. De vet ikke hvordan det føles. Det kan jeg aldri beskrive, så jeg forsøker ikke. Jeg kjenner han ikke her i Norge. Jeg kjenner han bare fra landet hans. Tenk om han flytter hit og blir frustrert fordi ting er så annerledes? Fordi han ikke kan språket? Tenk om han finner ut at han føler det samme som jeg gjorde og vil tilbake til hjemlandet? Hvilken rett har jeg til å si at det er her vi skal bo og ikke der?

Tenk om jeg ombestemmer meg og må si det til han etter at han har investert mye i oss her? Jeg orker ikke gå gjennom den prosessen igjen. Jeg tror ikke jeg kunne takle det en gang til.

Jeg kjenner meg dratt til to kanter på en gang til jeg blir helt brutt ned og desperat. Men det er ingen enkel løsning. Sånn jeg ser det nå finnes det ingen løsning i det hele tatt.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende