Da er jeg hjemme igjen etter nesten en ukes besøk hos Eksen. Jeg har hatt en veldig fin uke, til tross for at jeg ikke var forberedt på at denne turen skulle bli mye mer emosjonell enn den forrige for meg. Jeg har stort sett gått fra å tenke at jeg savner han veldig til å tenke at jeg har det bedre på egenhånd og tilbake om og om igjen hele tiden.

Og det er her jeg tror problemet ligger: sammen med han så føler jeg meg trygg. Veldig trygg. Og det er jo bare naturlig synes jeg. Men samtidig så føler jeg meg fanget. Som om jeg ikke kan gjøre hva jeg vil. Og i et forhold kan man jo ikke det. Sånn er det bare. Man må alltid ta hensyn når det gjelder både stort og smått, og de fleste avgjørelser må enten tas sammen eller man må i det minste konsultere partneren.

Men uten han er jeg veldig ensom. Og det er en ensomhet som andre ikke kan fylle. Et tomrom som får meg til å føle at livet ikke er helt komplett. Det ble veldig cheesy, men det er sant. Det kjennes ut som om noe mangler. Men jeg føler meg fri.

Så trygg men fanget eller ensom men fri? For øyeblikket vinner ensom og fri.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende