Vanligvis, under normale tilstander, er jeg nokså fornøyd med kroppen min. De fleste jenter er ikke det, så jeg ser på meg selv som heldig at jeg har et så realistisk syn på mitt utseende. Jeg sier realistisk fordi jeg er klar over at jeg ikke har drømmekroppen, og hvis jeg på et magisk vis kunne forandre noe så ville jeg nok det. Men samtidig så er jeg fornøyd med det jeg har, og bare den selvsikkerheten synes jeg er veldig tiltrekkende hos folk. Så alt i alt kan jeg se mye jeg liker når jeg ser i speilet, og jeg aksepterer at jeg er menneskelig og dveler ikke ved ting jeg ikke liker. Som er mye mer enn hva kvinner flest kan skryte av.

Stort sett altså.

Men nå har det seg slik at jeg om litt over en uke skal reise for å besøke Eksen (jada jada jeg vet det..), og da hadde det passet veldig fint å ta seg litt ekstra godt ut. Ja, kanskje jeg er litt overfladisk og lite rasjonell akkurat nå, men jeg synes at det er min fulle rett som singel jente som skal til å treffe Eksen at jeg kan være litt lite rasjonell av og til. Så nå sitter jeg her, på dag nummer en av min se-fantastisk-ut-på-en-uke-uke, og prøver å holde meg unna det som er av godis og usunn mat.

Vanligvis spiser jeg relativt sunt, men unner meg ofte noe godt, og jeg er ikke så hysterisk på å telle kaloriene i måltidene mine. Men nå som jeg har bestemt meg for å få til en liten revolusjon i løpet av denne uka (mener ikke med det at jeg satser på ekstreme resultater, heller det at det er veldig fjernt fra hvordan jeg lever til daglig), så begynner jeg veldig å merke at tankene stadig går mot mat og alt det gode jeg kunne lagd til middag. Hmm.. Får se hvordan dette skal gå..

Tips oss hvis dette innlegget er upassende